Marcus Selmer, 1818-1900. Født i Randers, apoteker, fotograf i Norge fra 1852
Samarbejde i Danmark med kollegaen, både som fotograf og cand. pharm, Bertel Budtz Müller HER.
|
Byprospekt fra Bergen, 1854. Store Lungegårdsvann i forgrunnen. Til venstre Lungegaarden og til høyre Assistentkirkegården. I bakgrunnen kan man se spirene fra Nykirken, Korskirken og Domkirken. Bildet er ikke speilvendt. Daguerreotypi av Marcus Selmer. Gravert: «M. Selmer» og «Bergen 1854». Tilhører Kunstmuseerne i Bergen. Fra daguerreobase.org.
Danskeren Marcus Selmer ble Bergens første fast etablerte fotograf i 1852. Det eldste kjente bergensbilde er et daguerreotypi tatt av ham i 1854. Hele hans negativarkiv ble ødelagt ved hans død. Selmers bergensbilder i offentlig og privat eie ble innsamlet og publisert av Susanne Bonge, Ragna Sollied og Per Jonas Nordhagen: Photograf M. Selmers Bergensbilleder, 1974. Etter avfotografering ble originalene levert tilbake til eierne. |
Marcus Selmer, 1818-1900, blev cand. pharmaciæ i 1838. 1842-1852 bestyrer af Svaneapoteket i Randers. Her havde han også været elev.
Rejste til Norge 1852, havde tysk daguerreotypiapparat fra 1847 med sig, for at skaffe sig en indtægt. Fik succes i Stavanger, derefter i Bergen. Selmer etablerede sig i Bergen 11. september 1852 som byens første, fastboende daguerreotypist, senere fotograf. Allerede i 1857 gik han over til papiraftryk. Udnævnelser 1860 Literis et artibus. 1862 Ingenio et arti. Udstillinger: 1860 London (Mentio honorabilis). 1866 Stockholm 1867 Paris 1872 København 1873 Wien (Kilde Ochsner) |
|
Bagsidens tekst:
“8de September 1857. Bryllupsdagen i Porsgrund hvor vielsen foretakes av Pastor Andersen. Bakerst Brudgommen Fredrik Stockfleth v.Krogh Beyer. Bruden Hanne Mikea Vibe Hoegh. Paa brudens høire side hendes søster Miranda Graff. Paa brudgommens venstre side en kusine av bruden frk O Hoegh. [Til venstre for brudeparet brudens søster Miranda Graff, til høyre for brudeparet en kusine av bruden frk O. Hoegh] Nederst fra venstre: Statsminister Niels Hauf Selmer (brudens onkel) [dette er feil, korrekt navn er statsminister Christian August Selmer], hans mor (brudens bestemor), Fru Sogneprest Andersen [brudens tante], datter av Fru Selmer, Frk Andersen, gutten Andersen, barn av sogneprest Andersen (nest sist til h.)” Tilhører Bergens Universitetes Bibliotek. Kilde daguerreobase.org. |
|
|
Daguerreotypist Selmer. Koloreret daguerreotypi fra ca. 1850, der forestiller Marcus Selmer. Bagpå en etiket:
"Selmer". Grundlægger af Daguerreotypien i Randers sammen med Malermester Ludvig Using [Ussing] HER. "Selmer" var den gang paa Svane Apoteket som Provisor, han blev Hoffotograf i Kristiania, hvor han er Död. Skjenket Musseum af Maler A. Rasmussen". Museums nr. 607. Det Kongelige bibliotek har bl.a. stereofotografier og Norske Prospecter, fotos monteret på karton.
Desuden en bog, Eidsvold og dets Mænd med 60 fotografier af Selmer opklæbet. KB har også en visitkortserie (som på albumsiden nederst på denne side). (Gode oplysninger hos Ochsner). (2017 - ikke digitaliseret). Fotografi av brud fra Hardanger, tatt av Marcus Selmer. Fa albumet "Norske Nationaldragter af M. Selmer". Preuss Museum.
|
|
Stereoskopbilleder af Marcus Selmer
Nr. 30 Partie af Sörfjord Hardanger. Norge. Stereoskopbillede fra 1860'erne. Foto Marcus Selmer. ES.
Sluppen SILDEN i Espevær, Norge. 17.11 cm x 12.11 cm. Fra Museum for Søfart.
Bryggen i Bergen. Markus Selmer. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Albumside med dragterbilleder. Marcus Selmer. Kilde Preuss-museum.
Om Marcus Selmer, 1818-1900, fra norsk, biografisk leksikon.
|
Fotograf. Foreldre: Kjøpmann Jacob Selmer (1777–1851) og Vibeke Margrete Hee (1781–1849). Gift 19.4.1859 i Bergen med Ellen Margrete Rohde (25.9.1835–4.12.1916), datter av hattemakermester Johan Andreas Henrik Rohde (f. 1794) og Anne Johanne Schnell (1803–50).
Marcus Selmer var en sentral personlighet i norsk fotografi fra 1850-årene og frem til sin død 1900. Hans internasjonale orientering og kontakter gjorde ham til en viktig formidler av internasjonale strømninger til det norske fotografiske miljøet. Med sine by- og landskapsprospekter samt serien med norske nasjonaldrakter kom han til å få stor innflytelse på utformingen av begrepet om det norske. At han tok mikroskopiske bilder og bilder av Månen allerede 1859–60, viser bredden i hans fotografiske orientering. Selmer vokste opp i Randers. Han utdannet seg til farmasøyt, ble cand.pharm. 1838 og bestyrte fra 1842 onkelens apotek i Randers. Det var imidlertid ingen fremtid for ham som apoteker i hjembyen siden onkelens sønn Karl Janus Adolf Køster var tiltenkt denne oppgaven. Mot slutten av 1840-årene tilegnet han seg daguerreotypiteknikken, en kunst han av tekniske årsaker bare kunne praktisere i sommerhalvåret. Juni 1852 reiste han til Norge. Etter først å ha praktisert som daguerreotypist i Stavanger kom han til Bergen på “kort gjennomreise”; oppholdet skulle komme til å vare til hans død 48 år senere. Som daguerreotypist klarte Selmer med sitt utadvendte vesen i løpet av få år å slå seg opp til å bli en velhavende mann og en del av det bergenske bybildet. Det bergenske borgerskap strømmet til hans atelier, han var byens fremste fotograf. Selmer interesserte seg sterkt for det nasjonale og startet allerede 1853 en serie med norske nasjonaldrakter; han tok også flere prospekter av Bergen. Siden daguerreotypiteknikken ikke var en negativ/positiv-teknikk og man dermed ikke kunne kopiere et ubegrenset antall identiske kopier fra et negativ, hadde disse bildene sine kommersielle begrensninger; de ble svært kostbare. Selmer tok allerede i slutten av 1850-årene opp den nye fotografiske negativ/positiv-teknikken – våtplaten. Han så raskt dens potensiale ikke bare for å fotografere, men også for å produsere billige kopier for en større distribusjon. Hans nasjonaldraktserie og by- og landskapsprospekter hadde her endelig fått en adekvat teknikk, prisen kunne settes dramatisk ned og et nytt marked åpnet seg. Selmer reiste i sommerhalvåret rundt i Norge og fotograferte by-og landskapsprospekter. Hans interesse for nasjonaldrakter førte til at han – som den første – fotograferte bondebrylluper. Maleren Adolph Tidemand benyttet i begynnelsen av 1860-årene noen av disse nasjonaldraktbildene i flere av sine større komposisjoner. 1872 utgav Selmer Catalog over Fotografier af Norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Bildene ble bl.a. forhandlet i Christiania, Trondheim og København. Med den høye kvaliteten og store distribusjonen disse bildene fikk, kom de utvilsomt til å prege vårt syn på norsk natur og folkeliv. |
Selmers tidligere elev Knud Knudsen overtok etter hvert rollen som den dominerende landskapsfotografen i Bergen, mens Selmer konsenterte seg om portrettfotografiet. Han ble kgl. hoffotograf 1880. Hans forståelse for det kompliserte samspillet mellom fotografen og den som skulle portretteres kom bl.a. til uttrykk i at han rundt 1880 oversatte og gav ut W. W. Majorkiewics bok Publikum i Fotografens Atelier.
Marcus Selmer var et utpreget utadvendt menneske. Hans uttrykk idet han tok et portrett – “Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!”, har siden hans tid vært en munnhell blant fotografer. Det må ha falt naturlig for ham å interessere seg for sitt fags ve og vel. Han er da også å finne i alle de spor som er etterlatt etter gryende fotograforganisering før Fagfotografenes forening ble opprettet 1894. Dessverre forsvant en stor del av Selmers arkiv etter hans død. Han hadde to sønner, som også var fotografer; yngstemann Thorvald bestyrte firmaet for moren en tid. Selmer mottok ærespriser for sine fotografier ved utstillinger i London 1862, Stockholm 1866, Paris 1867, København 1872 og Wien 1873, og han var æresmedlem av Dansk Fotografisk Forening og Société Française de Photographie. Hans bilder finnes bl.a. i Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Bergen, Norsk Folkemuseum, Gamle Bergen Museum og Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum. VerkerTrykt materiale
|
